jump to navigation

Til våren skal det twitres 01/11/2012

Posted by Hans-Olav Hodøl in Sosiale medier, Utdanning.
Tags: ,
add a comment

Til våren planlegger jeg å bruke Twitter aktivt i forbindelse med undervisningen i emnet Digital formidling. I fire år har jeg benyttet blogging i dette kurset, men nå har jeg lyst til å gå et skritt videre.

Jeg har grunnet noe på dette etter et besøk vi hadde av Thomas Moen tidligere i høst der han var veldig tydelig på at kommunikasjonsstudenter må lære seg twitterbruk slik at de har denne kompetansen inne før de skal ut i arbeidslivet. Denne utfordringen fikk jeg lyst til å møte, og selv om jeg i skrivende stund ikke vet helt hva jeg kan forvente å oppnå av å benytte Twitter  som pedagogisk verktøy så har jeg bestemt meg for å hive meg utti.

Jeg må også innrømme at jeg ble ekstra inspirert av å se denne videoen fra University of Texas, Dallas om deres twitter-eksperiment

Målsettingen min er å få studentene inn på Twitter-arenaen og bruke denne til å dele og tilegne seg faglig relevant informasjon i tillegg til det som vi ellers holder på med i emnet. Jeg håper også at vi kan få i gang noen spennende faglige samtaler der studenter som ellers vegrer seg for å ta ordet i et auditorium med 50+ medstudenter kanskje kan våge å hive seg utpå.

Twitter er et såkalt interessedrevet sosialt medium, til forskjell for f.eks. Facebook som er vennedrevet. Det betyr at man følger de som har noe interessant å fortelle, uavhengig av om man kjenner disse personene i offline-verdenen. Ved å få kommunikasjonsstudentene aktive på Twitter i studietiden, håper jeg også å legge til rette for at de kan bygge seg et nettverk og en informasjonsbase som de kan ha nytte av lenge etter avsluttede studier.

Å bruke Twitter i en pedagogisk sammenheng er ikke grensesprengende i seg selv, men foreløpig er det få samlende konklusjoner om hva som kreves for å lykkes, og hva man kan forvente å oppnå. Jeg tenker derfor at det vil være et eksperiment som må evalueres underveis og i etterkant, og forventer ikke å ha skutt gullfuglen på første forsøk. Men Rinaldo, Tapp og Laverie publiserte en artikkel i tidsskriftet Journal of Marketing Education i august 2011 basert på både kvalitative og kvantitative studier, der de innleder sine konklusjoner på følgende måte:

Introducing Twitter or any social media tool to students has the potential to engage students with the emerging technology, increase the interaction between professor and students and broaden access to information related to course material.

Jeg har derfor et godt håp om at dette eksperimentet skal bidra positivt til læringsutbytte for studentene. Erfaringene skal jeg love å dele litt om til sommeren, men hvis du som leser dette har noen tips eller forslag til hva jeg bør gjøre for å maksimere utbyttet, så setter jeg stor pris på å få et vink.

Det aktuelle kurset starter ikke før i januar 2013, men jeg har allerede opprettet en hashtag #kom109 som jeg vil bruke fra nå av for å fylle opp med litt innhold før studentene trekkes inn.

Lenker til relevante saker:


TV-seere ønsker interaksjon, men muligheten er ikke der 10/10/2012

Posted by Hans-Olav Hodøl in Generell, Sosiale medier, Teknologi.
add a comment

Apropos mitt forrige blogginnlegg om det å se på tv og en dataskjerm/mobilskjerm samtidig så leste jeg nettopp om en undersøkelse fra Storbritannia der 86 % av tv-seere med smarttelefoner eller nettbrett oppgir å ha brukt mobilenheten samtidig med tv-seingen. Det interessante er likevel at bare 19 % sier at dette virket positivt inn på engasjementet i forhold til tv-programmet.

52 % oppgir å ha brukt mobilenheten til å finne ut mer om det som tv-programmet omhandler, og 78 % mener at å bruke smart-enheten er en bedre måte å samhandle med tv-programmet på enn eksisterende metoder basert på telefoni.

Hver tredje respondent sier også at de vil foretrekke å se et tv-program direkte – i stedet for i opptak (on demand) – dersom programmet kobles sammen med en aktivitet i sosiale medier.

Summen av disse tallene forteller meg at brukerne ønsker å koble sin «second screen» sammen med «first screen», men per i dag er det få tv-programmer som gir dem muligheten til nettopp dette. Her har tv-stasjonene et uforløst potensial som det blir viktig å ta i bruk i kampen om seerne.

Lenker til relevante saker:


Den andre skjermen 03/10/2012

Posted by Hans-Olav Hodøl in Sosiale medier, Teknologi.
Tags: ,
1 comment so far

I det siste har jeg lest og hørt mye om «the second screen» og hvordan det faktum at brukerne nå i stadig større grad sitter med nettbrett, mobil og laptop i fanget samtidig som de ser på TV påvirker seeropplevelsen. Og det er jo bare å logge på Twitter samtidig som noe engasjerende går på TV, så er det tydelig at TV-titting er ikke som i «gamle dager». At denne endringen i bruksmønster har betydning synes å være ganske åpenbart, men hva effekten er, er nok vanskeligere å fastslå.

Leder for Sky Deutschland, Brian Sullivan, uttalte nylig:

«I do not like the term ‘second screen’. It sounds like it is worth less than the ‘first’ screen. Content and good television are the most important things for me. The viewers will see it the way they want it – whether on the big-screen TV, a notebook, tablet or smartphone.»

I følge en undersøkelse gjennomført av Research Now Institute blant tyske internettbrukere i aldersgruppen 14-49 år, oppgir mer enn 80 % av respondentene at de av og til bruker internett samtidig som de ser på TV, og 26 % sier at dette nesten alltid er tilfelle. Undersøkelsen konkluderer derfor på dette punktet med at:

«Exclusive attention of the viewer given to traditional TV content is becoming the exception»

Foreløpig er vi på eksperimentstadiet, men CNN melder at de vil tilby mobilbrukere muligheten til å klippe ut biter av de forestående presidentdebattene før valget i november slik at brukerne selv kan velge å dele situasjoner eller utsagn i sosiale medier.

“Presidential debates shouldn’t be a passive activity for viewers,” CNN Digital senior vice president K.C. Estenson said in announcing the plans. “Because of their global significance, CNN will offer the stream to all cnn.com users and provide everyone the opportunity to view, share and participate in the debates this fall.”

Turner Broadcasting Systems TruTV tar «second screen»-tanken ennå lenger denne høsten. For et utvalg på syv TV-serier vil de synke Facebook- og Twitter-meldinger med episodene slik at dialogen i sosiale medier utvikles for hver gang nye seere ser episodene online. De kaller systemet for Social Playback og Marc Juris mener funksjonaliteten vil engasjere publikum bedre enn noe av det som tidligere har vært vist:

 «The conversation surrounding individual episodes of truTV’s original series gets better and better as on-demand viewers make their own contributions on Facebook and Twitter. With Social Playback, truTV is now the first network to capture that ever-expanding conversation and stream the best parts of it fully synchronized with digital on-demand viewing.»

Turner hevder at dette er første gang noen prøver å logge, moderere, synkronisere og strømme dialogen som foregår i sosiale medier underveis i et TV-program slik at brukere kan se sendingen på forskjellig tidspunkt og likevel kunne delta i en slags live-samtale i sosiale medier. Hvis dette prosjektet lykkes er vi kommet et langt stykke videre for on-demand tv-seing.

Skal jeg forsøke å peke ut noen effekter av de endringene vi nå ser rundt oss, kan dette være en begynnelse på en lang liste:

  • Avstanden mellom avsendere og mottakere blir kortere. Brukerne får muligheten til å vise engasjement på en måte som raskt kommer TV-stasjonene for øret. Terskelen for å gi respons gjennom sosiale medier synes å være betydelig lavere enn gamle dagers «ta opp telefonen og ring NRK».
  • Brukerne får muligheten til å hente ut tilleggsinformasjon i det omfang de selv måtte ønske. TV-programmet fungerer mer eller mindre som en appetittvekker, mens det «tunge» innholdet legges på nettsidene slik at brukerne selv kan velge å ta til seg det de finner verdifullt.
  • Annonsører kan bruke TV-reklamen til å drive trafikk mot nettsidene. For de av brukerne som blir med over på nettet kan kontakten bli dypere enn hva en 30-sekunders spot på TV har muligheten for å skape.
  • TV-stasjoner vil produsere egne mobil-apper for populære programmer. På den måten kan brukerne holdes konsentrert om programmet selv om fokus skifter mellom TV-sendingen og mobiltelefonen eller nettbrettet.
  • En mobil-app kan vite ganske mye om hvem du er, hvor du er og hva du gjør, og innholdet som presenteres på denne «second screen» kan tilpasses brukeren mye mer enn selve TV-programmet.

I tillegg til underholdningsaspektet så skal det heller ikke underslås at muligheten for å tilpasse innholdet bedre for ulike målgrupper også innebærer at programmene kan bli mer relevante for et bredere utvalg av befolkningen. Dette er noe som også Leon Cruickshank et. al. tar opp mot slutten av artikkelen «Making interactive TV easier to use: Interface design for a second screen approach»:

«The flexibility of a second screen allows for the potential for individual and modifiable interfaces to control universal broadcast iTV services. While this may be interesting for the everyday individual it has profound implications for those with disabilities and those providers who in the UK under the Disability Discrimination Act (1995) are legally bound to provide an equivalent service to all users.»

Lenker til relevante saker:


Hva er egentlig en digital journalist? 11/09/2012

Posted by Hans-Olav Hodøl in Teknologi, Utdanning.
Tags:
add a comment

Digital journalistikk synes å være et moteord om dagen, men hva mener vi egentlig med dette begrepet? Hva er en digital journalist? Ved å søke på frasen «digital journalism» på Google, får jeg 508 000 treff som spriker ganske mye rent innholdsmessig.

Eric Newton ved Knight Foundation mener at journalistikk- og kommunikasjonsutdanningene generelt sett ikke er på høyden når det gjelder den digitale utviklingen:

The digital age is changing almost everything — who a journalist is, what a story is, which media work to provide news when and where people want it, and how we engage with communities. The only thing that isn’t changing is why. We still care about good journalism (and communications) because in the digital age they still are essential elements of peaceful, productive, self-improving societies.

At noe er digitalt betyr i bunn og grunn bare at det er beskrevet med tallene 0 og 1 og behandlet av en datamaskin, og denne teknologien har vært rådene i avishusene i minst tre tiår, så jeg er fristet til å tenke at begrepet endrer mening etter hvert som utviklingen går sin gang. Det man egentlig mener er at man skal ta i bruk de mulighetene som finnes på en mest mulig innovativ og kreativ måte.

Knight Digital Media Center postet nylig en omfattende guide kalt «the transition to digital journalism» der de går igjennom blogging, chat, sosiale medier, spill, mobile plattformer o.s.v. på en mer systematisk måte enn hva jeg har sett andre steder. Kudos!

Brian Boyer ved National Public Radio har laget en skisse for hvordan et kurs i praktisk digital journalistikk kunne sett ut hvis målet er å utvikle kompetanse til å ta i bruk moderne teknologi i journalistikkens tjeneste. Han har kalt kurset for «Hacker Journalism 101» og fokuserer på avansert databruk – d.v.s. programmering og koding – kombinert med brukervennlighet og visuell presentasjon.

Et interessant poeng er at Boyer mener et forkunnskapskrav for dette tenkte kurset er en grunnleggende forståelse for HTML/CSS.

Av og til møter jeg folk som mener koding av nettsider er avlegs og ikke noe man trenger å kunne noe om lenger. Isolert sett er nok det riktig i den forstand at det er svært sjelden man i dag faktisk gjør denne jobben fra grunnen av. Men selv om man sjelden har behov for å kode en nettside manuelt, så mener jeg det er viktig å ha en grunnleggende forståelse for hvordan denne jobben gjøres fordi denne kompetansen gjør det enklere å forstå teknologiens muligheter og begrensninger. Det er ikke alt som lar seg gjøre uten at det går ut over noe annet, og noe er mer tid- og økonomikrevende enn noe annet, og dette bør man vite noe om slik at man også kan utnytte ressursene best mulig.

Det er nærliggende å trekke en parallell til førerkortopplæringen der det i læreplanen heter at «eleven skal ha kunnskap om bilens oppbygging» og begrunnelsen er at dette vil gjøre eleven til en bedre og sikrere sjåfør – ikke at man skal bli bilmekaniker.

Mitt foreløpige svar på spørsmålet i tittelen er derfor at en digital journalist er en person med kompetanse både innen journalistikk og datateknologi. Vil du bidra til å presisere dette tydeligere så står kommentarfeltet til disposisjon🙂

Lenker til relevante saker:


En kritisk presse er påkrevd – også hos oss 15/08/2012

Posted by Hans-Olav Hodøl in Samfunn.
Tags:
add a comment

VG var raskt ute med å kreve statsministerens avgang etter at 22. juli-kommisjonen avla sin rapport, og når tidligere sjefsredaktør i Fædrelandsvennen Finn Holmer-Hoven sammenligner kommisjonens kritikk med det som førte til Einar Gerhardsens avgang i 1963 så er kravet kanskje forståelig.

Men det vil forundre meg om det kommer til å skje. For som Kristin Clemet er inne på så er det lite trolig at en annen statsminister eller en annen regjering hadde handlet vesentlig annerledes eller bedre, og dermed må vi lete andre steder etter forhold som kunne presset ansvarlige myndigheter – uansett politisk farge – til å ta nødvendige grep.

Og det er her pressen kommer inn.

På Facebook har det de siste dagene florert lenker som henviser til Aftenposten Aftens leder fra 26. februar 2007 der avisen kaller en stenging av Grubbegata for en hysterisk reaksjon på en hypotetisk situasjon. Etter fjorårets tragedie så gikk redaksjonen i seg selv og innrømmet at de hadde tatt feil i sin risikovurdering.

Men nå er det ikke Aftenposten som har ansvar for risikovurderinger i samfunnet vårt, så en slik feil kan vi leve med. Det som imidlertid er viktigere å diskutere er hvor pressen var når regjeringen og departementene ikke gjennomførte lovlig fattede vedtak.

22. juli 2011 viser oss tydelig at også i Norge er vi avhengig av journalister som stiller de tøffe «hva hvis»-spørsmålene. På samme måte som vi nå leser om alt det politiet og myndighetene kunne gjort for å forhindre eller redusere omfanget av terrorangrepet, så mener jeg også pressen kunne funnet ut mer om  hvordan tilstanden faktisk var i politiet og departementene.

For fremtiden håper jeg på en presse som fokuserer sterkere på politikkens substansielle innhold enn på det politiske spillet, samt grundigere analyser av de faktiske forhold i forvaltningen. En slik journalistikk kan legge et tydeligere press på ansvarlige myndigheter om å gjøre det som forventes.

Det kan vise seg å bli et viktig bidrag til et tryggere og bedre samfunn for oss alle.

Lenker til relevante saker:


Fiender på Facebook? 27/03/2012

Posted by Hans-Olav Hodøl in Sosiale medier.
add a comment

Sosiale medier er en arena for alt det positive. Vi kan like sider og personer, men ikke mislike noen. Vi kan ha uendelig mange venner, men ingen fiender.

Jeffrey Hancock og Amy Gonzales ved Cornell Universty, New York, publiserte i 2011 en artikkel i Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking der de mener at dette positive fokuset ved Facebook også kan ha en positive effekt på ungdommers selvbilde:

Unlike a mirror, which reminds us of who we really are and may have a negative effect on self-esteem if that image does not match with our ideal, Facebook can show a positive version of ourselves.

Men nå er det tydeligvis noen som synes dette har gått for langt.

I alle fall har Dean Terry, leder for The Emerging Media and Communication utdanningen ved University of Texas, Dallas, utviklet en applikasjon kalt EnemyGraph som gjør det mulig å uttrykke misnøye på Facebook.

Terry begrunner behovet slik:

Most social networks attempt to connect people based on affinities: you like a certain band or film or sports team, I like them, therefore we should be friends. But people are also connected and motivated by things they dislike. Alliances are created, conversations are generated, friendships are stressed, stretched, and/or enhanced.

Så langt jeg kjenner til har det foreløpig ikke kommet noen respons fra Facebook selv på hva de synes om den nye applikasjonen, men selv om intensjonen og den faglige begrunnelsen for å implementere muligheten er til stede, så er det også noen skjær i sjøen.

For det første vil en slik tjeneste måtte overvåkes nøye for å unngå at det utarter til en gapestokk eller en arena for nettmobbing, men også ut fra et kommersielt synspunkt kan det være vanskelig å markedsføre varer og tjenester hvis det blir for lett å organisere motstand og misnøye mot disse.

Paul Sawers er inne på noen av de samme tankene i sitt blogginnlegg «Facebook Dislike Button: Why it Will Never Happen»:

People simply can’t be trusted to use a dislike button sensibly.

Social media is all about building networks, being accepted, being ‘liked’, sharing information…positive things. A dislike button goes against all of that and would only promote bad karma and negativity. Anti-social media, in other words.

Det skulle derfor ikke forundre meg om tjenesten blir stoppet på et tidspunkt, men et interessant eksperiment er det uansett. Eller hva?

Lenker til relevante saker:


Blogging som pedagogisk verktøy 17/01/2012

Posted by Hans-Olav Hodøl in Utdanning.
Tags: ,
1 comment so far

I vår er det fjerde gangen jeg gjennomførerer kurset Digital formidling med utøvende blogging som en viktig ingrediens. Og selv om del av studentene kanskje lurer på om vi skal skrive om sminke og mote som en del av utdanningen, så rydder vi raskt opp i slike misforståelser. Blogging er nemlig så mye mer enn bare ungjenter som deler sin hverdag og sine interesser med omverdenen.

Det er også tydelig at det er noen som har lagt merke til hva jeg har gjort, og blitt interessert i å få høre litt av mine erfaringer, for i forrige uke fikk jeg i alle fall invitasjon til å dele noen tanker med en gruppe kolleger og lærerstudenter. Og i etterkant av den samlingen har jeg også skrevet noen refleksjoner på UiA Beta.

Min opplevelse er at bloggingen gir noen gevinster i forhold til tradisjonell undervisning, men det er sikkert mulig å oppnå ennå mer enn hva jeg har klart så jeg vil gjerne ha innspill og ideer til å videreutvikle konseptet.

Så langt tenker jeg at de viktigste gevinstene er:

  1. Studentene jobber jevnere gjennom hele semesteret fordi bloggingen krever ukentlig arbeid. Erfaringen fra andre kurs er at en del studenter tar livet ganske med ro de første ukene av et nytt semester for så å gjøre et skippertak når det nærmer seg eksamen
  2. Studentene leser pensum som de ellers kanskje hadde nedprioritert fordi en del av bloggoppgavene bygger på pensumsartikler
  3. Studentene får skrive- og argumentasjonstrening uten at dette settes spesifikt på dagsorden

Langsomt tv med appell 19/06/2011

Posted by Hans-Olav Hodøl in Generell, Sosiale medier.
Tags:
2 comments

Denne helgen har TVen stått på uvanlig mange timer hjemme hos oss. Vi må minst tilbake til Ski-VM i Holmenkollen for å finne noe lignende. Da var det Therese Johaugs, Petter Northugs og Marit Bjørgens skogsturer i Nordmarka som var gjenstand for oppmerksomheten. Nå er det MS Nord Norges seilas langs norskekysten.

NRK har tatt mål av seg til å direktesende hele turen fra Bergen til Kirkenes, og allerede første kvelden var over 1,3 millioner nordmenn innom sendingen. I løpet av helgen virker det som om oppmerksomheten rundt prosjektet bare har økt. I alle fall kommer det stadige meldinger gjennom sosiale medier som signaliserer at nordmenn i inn- og utland prioriterer NRK2.

Midnatsol_helikopterbilde

Men hva er det egentlig som har skjedd? Hvorfor denne oppmerksomheten?

Jeg vil tippe at både NRKs egne folk, så vel som mediekommentatorer land og strand vil analysere prosjektet grundig i dagene og ukene som kommer, så min foreløpige analyse må tas som nettopp det – en foreløpig refleksjon mens båten – og tv-sendingen – bare er halvveis på sin reise.

Nordmenn elsker Norge. Vi er stolte av landet vårt, og spesielt naturen vår. Når det lages TV programmer som viser frem dette, så trigger det nasjonalfølelsen og vi kjenner at det gjør godt langt ned i hjerterota.

Vi har lyst til å se mer av landet vårt. Mange har nok en drøm om å feriere mer i Norge, men Norge er et dyrt ferieland også for oss nordmenn. En tur med Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes koster adskillig mer enn en ukes sydentur, og derfor er det flere som har lyst til å ta en slik tur enn de som faktisk ser seg i stand til å gjøre det. Nå gir NRK oss muligheten til å oppleve noe av det vi drømmer om uten at vi får vondt i hodet av regningen.

Naturopplevelser og friluftsliv er verdier som settes høyt i norsk kultur. Selv om stadig flere av oss blir stadig mer urbane og komfortsøkende, er vi vokst opp i en tradisjon der “det riktige” er å komme seg ut i skog og mark og nyte en mest mulig uberørt natur. TV-programmer som tar opp i seg noe av dette verdigrunnlaget døyver kanskje noe av den trangen – eller skal vi kalle det skyldfølelsen – vi sitter med fordi vi i for liten grad er ute og opplever naturen direkte på kroppen.

Men i tillegg til disse tematiske begrunnelsene, ser jeg ikke bort i fra at det også kan være noen tv-faglige begrunnelser som det kunne vært interessant å diskutere videre.

Den “normale” tv-hverdagen består av programmer med høyt tempo og med stadige agn som skal holde vår interesse oppe over tid, samtidig som jeg for egen del i alle fall ofte opplever at når programmet er over så kjenner jeg på en tomhetsfølelse – en opplevelse av å ha blitt lurt til å bruke tid på noe som jeg egentlig ikke opplever noe særlig verdi ved.

Hurtigruten minutt for minutt er noe fundamentalt annet. Her får jeg servert bilder av baugen på båten, og blir fortalt at først om en time eller to så legger vi til kai på et angitt sted langs kysten. Og mens minuttene og timene går så skifter bildene mellom ulike vinkler, men alt går stille og rolig for seg og jeg må bare vente på at båten jobber seg fremover. Programmet krever ikke all min oppmerksomhet, men det er avslappende å ha det på i rommet. Lyden av bølgeskulp og behagelig musikk gjør at jeg kan gå til og fra og likevel ta del i reisen. Takket være det gode været så har bildene vært ekstra vakre å se på, og horder av småbåter har fulgt med på deler av seilasen for å gjøre bildene ennå bedre. Tempoet i sendingen gir meg tid til å suge inn inntrykkene, og kjenne på den gode følelsen som skapes og ikke engang Dagsrevyen bryter inn for å dra meg ut av drømmeverdenen.

Kritikere og tv-eksperter vil kunne si at hele prosjektet er et endeløst langt gjesp der ingenting skjer og kameraene bare fungerer som “overvåkningskamera”, men kanskje er det tid for å diskutere om action og tempo er løsningen på moderne mediehistorier. Det kan jo tenkes at publikum også setter pris på andre ting enn korte glimt fra en fragmentert medieverden der journalister og produsenter bare serverer et sterkt begrenset utvalg av virkeligheten basert på noe så ullent som “en journalistisk vurdering”.

I denne sammenhengen er det verd å merke seg at når et tv-selskap er til stede på Hurtigruta – eller et hvilket som helst annet sted – så preger det i seg selv situasjonen slik at det som kommer ut ikke nødvendigvis er helt representativt. Det er umulig for meg å vite hvor mye som er iscenesatt av NRKs folk, og hvor mye som er resultat av spontane lokale initiativ, men at båtparadene og skolekorpsene står klare ved nærmest hvert anløp er vel i alle fall ganske langt unna hverdagen for hurtigrutene som seiler langs kysten vår hver dag året rundt. Sånn sett kan det sies at heller ikke denne sendingen forteller den sanne historien om hurtigruta noe mer enn hva som er vanlig for fjernsynshistorier.

Med sin direktesending fra Hurtigruta gir NRK oss en nasjonal opplevelse på linje med ski-VM og OL på Lillehammer, og jeg synes det er bra! Om ikke noe annet så er det i alle fall ettertrykkelig bevist at det ikke MÅ være action og full guffe for å samle norske tv-seere. Seertallene så langt viser at vi er mange som setter pris på slow-tv også, når bildene er vakre og opplevelsene gode.

Og Trygve Hegnar kan gni seg i hendene for en markedsføring av Hurtigruta som må overgå selv hans villeste drømmer.

The Fun Theory 11/04/2011

Posted by Hans-Olav Hodøl in Generell.
Tags:
add a comment

Høsten 2009 inviterte Volkswagen publikum til en konkurranse de kalte The Fun Theory Award. Tanken var at glede og gode opplevelser kan påvirke oss til å foreta bestemte valg. Vinneren av konkurransen ble Kevin Richardson som forslo et hastighetslotteri der lovlydige bilførere blir med i et pengelotteri, mens førere som kjører for fort betaler inn til gevinstpotten. Idéen var så god at den ble testet ut i Stockholm med svært lovende resultater.

Dette eksperimentet viser at det er mulig å endre folks kjøreadferd gjennom spill-lignende virkemidler. I stedet for å tvinge frem lovlydighet gjennom frykt for straffereaksjoner, benyttes positive motivasjonsfaktorer.

I et samfunnsmessig perspektiv kan dette åpne for mange positive ringvirkninger, og en av de sektorene som aktivt undersøker mulighetene for å bruke spillmekanikk til å motivere for adferdsendringer er helsesektoren.

J. Leighton Read og Stephen M. Shortell publiserte nylig en artikkel med tittelen Interactive Games to Promote Behavior Change in Prevention and Treatment der de skriver:

There is great promise in channeling these hours of engagement to address some of the most difficult and persistent challenges involving diet, exercise, and adherence to therapy. Sufficiently engaging games might enhance the effectiveness of health messaging, allowing individuals to practice useful thought patterns and behaviors and encouraging them to explore and learn from failure in safe virtual environments.

Vi er på et tidlig stadie ennå i forhold til å anvende erfaringer fra spillindustrien på andre områder i samfunnet, men at det ligger et ubrukt potensial her, synes for meg å være ganske klart.

Lenker til relevante saker:


Multimedialitet, konvergens og teknologisk utvikling 06/04/2011

Posted by Hans-Olav Hodøl in Utdanning.
Tags: ,
1 comment so far

Lektor Sofie Braut har skrevet en takkevende refleksjon om Digitale klasserom. Og til tross for at jeg vel er ganske opptatt av – og fascinert av – moderne teknologier, så mener jeg hun har noen veldig gode poenger når hun problematiserer utviklingen i skoleverket.

Ein debatterer ikkje lenger digitaliseringa av skulen. Det digitale klasserommet er ein visjon innprenta av Kunnskapsløftet, der digital dugleik er sidestilt med det å kunna lesa, skriva, rekna og uttrykka seg munnleg.

Slik jeg ser det gir digital teknologi en rekke nye muligheter til å formidle og engasjere, MEN formålet med undervisning – eller journalistikk, kommunikasjon eller informasjonsarbeid – er da ikke formidlingen i seg selv, men det som formidles.

I forbindelse med 30-års-markeringen CBS’s nyhetsmagasin «Sunday Morning» lagde redaksjonen en veldig bra reportasje om  den utviklingen som har skjedd på mediefronten fra 1979 til 2009. Det mest interessante er kanskje konklusjonen om at det til tross for de enorme endringene, fortsatt er bruk for den «gammeldagse» journalistikken.

For oss som er litt «nerdete» anlagt er det viktig med en påminnelse i blant om at de grunnleggende behovene hos oss mennesker ikke forandrer seg like fort som teknologiene rundt oss.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 244 andre følgere

%d bloggers like this: